Asfalt
Og reparasjonerVi utfører asfaltering av veier, gårdsplasser, oppkjørsler, parkeringsplasser, fortau, garasjeanlegg, hullapping m.m.
Vi utfører reprasjoner i asfalt enten det har oppstått skader eller det trengs reasfaltering etter gravearbeid/reprasjoner av eksisterende asfalt.
Vi er en totalleverandør som kan ta alt fra oppretting, gravearbeid, transport og Asfaltering slik at du bare behøver og forholde deg til en leverandør.
Vi asfalterer i områder som Bergen – Askøy – Sotra – Os – Åsane -Austevoll – Arna – Nordhordaland – Osterøy – Samnanger – Hardanger eller hvor du måtte ønske.
Hva er
ASFALT?
Asfalt er et olje / bitumenbasert overflatedekke. Avhengig av bruksområde kan man bruke flere forskjellige kvaliteter og blandinger for lengst mulig holdbarhet og bruksvennlighet. Imidlertid er asfaltkvalitet alltid et kompromiss. Dess hardere asfalten er – jo vanskeligere er det å få et pent utseende i gårdsplasser og lignende. Den mest brukte kvaliteten er Agb11 100 kg pr m2.
Dette tilsvarer 5cm og ca 4 cm lagtykkelse etter at asfalten er komprimert, og dette er mer enn god nok kvalitet for plasser med normal personbiltrafikk. Med tilstrekkelig grunnarbeid kan et riktig lagt asfaltdekke fint oppnå en holdbarhet på 15 – 20 år og mer.
Asfalt er både estetisk, praktisk, slitesterkt, tilnærmet vedlikeholdsfritt
og ikke minst enkelt og holde rent.
Forberedelser
Når man har bestilt / gjort avtale om asfaltering er det noen ting som er kjekt å tenke på: Er det plass til lastebiler og maskiner i forbindelse med arbeidet?
- Vi må ha tilgang til vann.
- Arbeidsområdet må være ryddet.
- Ugress er fjernet, f.eks sprayet med RoundUp / 35% edikk e.l.
- Passe på at naboer ikke parkerer helt inntil der hvor det skal arbeides.
- Området bør kunne sperres av for trafikk frem til asfalten er kjølt tilstrekkelig ned.
- I varme perioder kan det være behov for lenger avsperring.
Grunnarbeid
Grunnarbeidet er svært viktig! Dette er viktig både med hensyn til planhet og ikke minst holdbarhet på dekket.
Vi avretter alltid for å oppnå et godt resultat, ved større ujevnheter oppretter vi. Dette også for å få fall etc riktig. Vi bruker knuste komprimerte grusmasser. Det er ofte store bevegelser i grunnen når det er sesongskifte, og dette kan gjøre at asfalten sprekker opp. Derfor er det viktig å ha et godt fundament som sørger for å minimere bevegelsene ved frost og smelting av tele, og som samtidig er av et materiale som drenerer godt.
Man bør også tenke på overflatevann. Asfaltdekker er normalt overfladisk vanntette og overflatevann vil dermed samles opp og må ledes ut på dertil egnet sted, eller ned i kum.
Dersom man tenker å legge asfalt på et eksisterende grunnarbeid eller eksisterende dekke er det viktig at all vegetasjon/ugress fjernes på forhånd. Dette fordi nylagt asfalt ofte slipper igjennom litt lys og ugresset vil dermed vokse opp igjennom asfalten dersom det ikke er fjernet. Er man i tvil om grunnarbeidet er godt nok, kan det være en god investering å kontakte fagfolk for en vurdering.
Etter asfaltering
Asfalt kan i mange tilfeller kreve opptil 1 – 2 år på å herde fullstendig. Spesielt vil asfalten være sårbar den første sommeren.
På varme sommerdager kan asfalten lett oppnå en temperatur på 60 grader eller mer. Dette betyr at asfalten blir mykere og dermed lettere får skader. Ved nylagt asfalt kan det være lurt å tenke på følgende: » Vridninger av bilhjul. Stillestående biler som vrir på hjula er ofte ensbetydende med sår.
Her er utformingen på gårdsplassen mye med på å bestemme hvor fort dette skjer. Det kan være lurt å strø litt finsand på steder hvor man må kjøre. Dette minsker friksjonen og dermed skadene. » Mc/ moped med sidestøtter. Under støtta må man legge en plankebit eller lignende. » Stoler og bord. Over tid kan stoler og bord synke ned i overflaten. Legg noe under. » Hjulskift. Når man jekker opp bilen blir punktbelastningen stor. Legg alltid en planke eller lignende under. Med andre ord må man være påpasselig med alle typer punktbelastning den første tiden.
Skulle man alikevel være uheldig å få skader er det lite man kan gjøre med det. trøsten er at når asfalten gråner over tid, samt kjøring etc som klemmer ned skadene vil de ofte bli ubetydelig på sikt. Skadene har som regel lite å bety for holdbarheten – kun kosmetisk.
Enkelt og
vedlikeholdsfritt
Å legge asfalt er ofte billigere en hva mange tror og ikke minst svært pent, det er tilnærmet vedlikeholdsfritt i mange år og enkelt å holde rent. Grus og skitt er bare å koste eller spyle forsiktig bort med vann. Et asfaltdekke har levetid på 15 – 25 år og kanskje mer.
Et asfaltdekke klarer seg normalt uten nevneverdig vedlikehold. Ofte er det mer enn nok med normal kosting eller spyling. Unngå bruk av høytrykkspyler da dette kan skade asfalten.
Dersom man søler drivstoff eller andre oljeløsende midler bør dette suges opp med feks sagflis eller annet egnet middel for dette. Dette fordi slike stoffer løser opp bindemiddelet i asfalten. Ugress: Dersom man er uheldig og får gjennomgroing av ugress kan man relativt enkelt håndtere dette. Når ugress gror igjennom dannes det oftet et «kremmerhus». Sprøy ugresset 2 – 3 ganger med roundup, 35% eddikk eller lignende ( fås kjøpt i hagesenter ), med ca 1 ukes mellomrom. Deretter – når man er sikker på at ugresset er dødt, banker man ned feltet hvor ugresset har vært med en hammer el.lign.
Reparasjon og lapping
Har du hull eller dårlig asfalt? Vi sørger for at gammel asfalt skjæres opp og fjernes før vi opparbeider underlaget og legger ny asfalt. Vi utfører arbeider på forskjellige veier, industriplasser, parkeringsplasser, godsterminaler, fortauer, gårdsplasser osv. Du kan være sikker på at jobben utføres med god kvalitet, til riktig tid og pris.
Oppretting
Opprettingsarbeid på de store oppdragene utføres med utlegger eller graver. På oppdrag som krever større og tyngre utstyr, samarbeider vi med firmaer som har veihøvler og valser av størrelse som kreves til denne type arbeid. Prisene blir gitt pr. kvadratmeter ferdig utlagt og komprimert. Vi leverer knuste steinmaterialer av samtlige typer til oppretting, bærelag og banebelegg.
Varmekabler
Er det helling opp til garasjen / gårsplassen kan man legge varmekabler i asfalten for økt tilkomst på vinteren. Vi samarbeider med autoriserte elektrikere for montering av varmekabler.
Fartshumper / fartsdumper
Er du lei råkjøring i nabolaget ditt? Fartshump er en billig investering.
Fartshumper finnes i ulike former og varianter som har litt forskjellige egenskaper. Alle variantene bidrar til redusert fart og økt trafikksikkerhet, men det er også flere hensyn å ta – for eksempel i forhold til hvilke kjøretøy som bruker veien. En fartshump på en vei som trafikkeres av buss er forskjellig fra en tilsvarende som etableres i et boligområde med redusert veibredde og lavere fartsgrense.
Vi ser et lite stykke ingeniørkunst der folk flest bare ser en fartshump. Bak utformingen ligger det nøyaktige utregninger og effektberegninger. Føreren av en personbil, som kjører over humpen med en fart som ligger 15 km/t under fartsgrensen, utsettes for en vertikalakselerasjon på mellom 0,65 og 0,75 ganger tyngdeakselerasjonen (G). Dette gir et mildt ubehag som øker dersom farten økes. Målinger har vist at farten senkes med 24% og at 85% av alle førere av lette kjøretøyer overholder fartsgrensen der det er fartshumper i veien.
Sirkel- og trapeshump er de vanligste humpstandardene vi benytter i Norge. Sirkelhump, eller modifisert sirkelhump, gir nøyaktig lik fartsdempingseffekt. Modifiseringen innebærer en flatere, mer behagelig inn- og avkjørsel til humpens høyeste punkt, noe som gjør de mer komfortable for kjøretøy og – ikke minst – syklister. Benevnelsen sirkelhump kommer av at den er bueformet. Trapeshumpen, bredere og med flatere topp, brukes som oftest i forbindelse med gangfelt.
Uansett hvilken variant som er mest aktuell, så finnes det standarder for fartshumper. Statens Vegvesens regler sier at maksimalhøyden skal være på 10 cm, dette også med tanke på at kjøretøy ikke skal påføres skader. Selv små avvik/feil i konstruksjon og høyde kan gi store utslag i bruk, så du bør bruke erfarne fagfolk som har maskinpark og utstyr som egner seg for oppdraget.
Å etablere, eller re-etablere, fartshumper med riktige dimensjoner og lang levetid, er en kunst som vi behersker. Vi gjør jobben med lang erfaring, oppdatert kunnskap og en spesialisert, miljøvennlig maskinpark.
Asfalthistorikk
Asfaltens historie som vegbyggingsmateriale strekker seg minst 2500 år tilbake i tiden.
Selv om de fleste av oss tråkker rundt på asfalt dagen lang, er det få som kjenner asfaltens historie. Visste du for eksempel at asfalt er nevnt i Bibelen? Og at egypterne brukte det til balsamering? I denne artikkelen gir vi deg asfaltens historie.
Asfalten dominerer norske veier, og har blitt brukt som veibyggingsmateriale i minst 2500 år. Asfalt brukes i dag som en fellesbetegnelse på blandinger av steinmaterialer og et bindemiddel. Bitumen er bindemiddelet som brukes mest, og har samme effekt som lim ved oppvarming. Ordet bitumen kommer fra latin og betyr jordbek.
FØRSTE KJENTE BRUKEN AV BITUMEN
Den første kjente bruken av bitum var rundt 3500 år f.Kr. Stoffet ble brukt til å tette båter, og i Bibelen står det nevnt at både Noahs ark og sivkurven Moses ble satt ut på Nilen i var tettet med naturasfalt. Egypterne brukte lintøy dyppet i flytende bitumen for å gjøre faraoer om til mumier fra ca. 2500 f.Kr.
I Indusdalen, en bred elvedal ved grensen mellom Pakistan og India, står det fortsatt et vannbasseng fra rundt 3000 år f.Kr. Bassenget er murt av stein og asfalt er brukt som mørtel. Andre funn fra samme tid beviser at asfalt var et populært bygningsmateriale på den tiden. Også Inkafolket i Peru brukte teglstein med asfalt som mørtel og vanntetting i mange av sine praktverk.
Den første «oppskriften» på asfalt er funnet i Babylon, risset inn på en steinbauta. Dette var oppskriften på ulike formler som kunne brukes til å bygge veier, dammer og andre konstruksjoner.
DEN KOMMERSIELLE UTNYTTELSEN AV ASFALT
I 1595 oppdaget en engelsk pirat og handelsreisende en asfaltsjø i Trinidad. Han fant ut at stoffet egnet seg til å tette skip, og asfalten selges den dag i dag under navnet «Trinidad Epré».
ASFALT I NORGE
Asfalten kom til Norge før 1. verdenskrig . Det var støpeasfalt som ble brukt som gulv i bryggerier og meierier. Melkesyren i produktene ødela nemlig de tradisjonelle gulvbeleggene laget av kalk og sement. De første asfaltblandeverkene dukket opp like etter 1930. Etter 2. verdenskrig skulle det bygges veier i Norge, og mange byer fikk asfalterte gater. Når bilimporten startet i Norge i 1960 ble det betydelig mer trafikk på veiene, og veibyggingen startet for alvor. I 1960 var det 50.383 kilometer med offentlig vei i Norge, i 2010 var det totalt 93.347 kilometer.
HVORDAN PRODUSERES ASFALT?
Asfalt består av 94–95 % steinmaterialer og 5–6 % bituminøst bindemiddel.
Asfalt kan produseres både varmt og kaldt. Ved varm produksjon blir steinmaterialene tørket, varmet opp og deretter blandet med varmt, bituminøst bindemiddel. Bindemiddelet avgjør hvor høy temperatur som skal brukes, alt fra 120–180 grader.
Ved kald produksjon varmes ikke steinmaterialene opp, men bindemiddelet gjøres flytende ved å emulgere det med vann. Man bruker tyntflytende bindemiddel som bitumenemulsjon, skumbitumen og bitumenløsning. Man tilfører også egnede tilsetningsstoffer for å oppnå binding og heft til det kalde og fuktige steinmaterialet.
Deretter kjøres asfalten dit den skal, legges ut med en asfaltutlegger og gjøres kompakt med en valser.
Når asfalten skal fjernes eller byttes ut, rives den opp i flak. Deretter kjøres den til et asfaltverk der den varmes opp, og resirkuleres slik at den kan brukes til ny asfalt.
BRUKSOMRÅDER FOR ASFALT
• jernbane
• flyplass
• veier
• tett kjerne i damanlegg
• vannreservoarer
• stabilisering av havnemoloer
• erosjonsbeskyttelse i elver og strandlinjer
• taktekking
• tetningsmembraner
• friksjonsreduserende såler i kraftverkstunneler
• industrigulv
• underlag for komposteringsanlegg
• idrettsanlegg
• gulv i driftsbygninger på gårder